Hei og hopp!! Nå er vi tilbake i Guayaquil etter tre uker i Cuenca. På mandag hadde vi vår første «arbeidsdag» som ikke inneholdt så mye arbeid. På misjonsalliansen sitt kontor hjalp vi til med å pynte jul. Det var mildt sagt mye julepynt! Vi hadde også et lite møte med de norske utsendingene som er her nede om arbeidsoppgavene vi skal ha. på tirsdag var vi på omvisning p de forskjellige arbeidsplassene. Karen og Åshild skal jobbe 3 dager i uka på et dagsenter for funksjonshemmede barn og unge, og to dager på skole. Ninni og Ingveig skal være på dagsenteret to dager i uka og tre dager på skolen som engelsklærere og Tonje og Christer skal være på skolene hele uka. Ninni, Christer og Ingveig skal i tillegg være fotballtrenere 2 dager i uka. Dette er et av tiltakene som misjonsalliansen har for å hindre at barn begynner med narkotika og kriminalitet.
Den siste uka i Cuenca bodde vi i vertsfamilier og her kommer noen kommentarer til oppholdet:
Åshild:
Jeg bodde hos ei mamma med ei datter på 6 år! De var veldig hyggelige begge to! Første dagen var veldig rar, for jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre, men det gikk fint. Det jeg gjorde var egentlig bare å spise med de, men under måltidene krydde det inn med flere folk som jeg ikke ante hvem var. De var en del av familien, virket som en veldig stor familie. Spansken fikk prøvd seg litt under måltidene, men skulle ønsket enda mere. Følte jeg bodde på en slag bed and bfealfast, jeg sov der og fikk mat! Men når vi først var sammen med mora og dattera var det veldig hyggelig!
Tonje:
Jeg fikk gleden av å bo sammen med Åshild i et kjempekoselig hjem, med en mor og en datter på 6 år + to andre studenter som var fra USA. Moren var kjempekoselig og stilte opp med tre måltider om dagen til oss. Maten var kjempegod! Jeg hadde kanskje forventa at vi skulle være litt mer med på dagligdagse familie-aktiviteter enn det vi var, for det eneste vi var sammen med familien var under måltidene. Men de samtalene vi fikk her var veldig fine og interresante og det kom stadig vekk ramlende nye folk inn døra som enten var i familie med eller venner av de vi bodde hos. I og med at det ikke skjedde mye i huset, gikk vi ut i sentrum og møtte de andre fra teamet de fleste dagene. På tross av at vi var litt mindre med familien enn jeg hadde sett for meg, hadde jeg det alt i alt veldig bra og vi har allerede avtalt å møtes over en kopp te neste gang vi er i Cuenca
Ingveig:
Da jeg kom i vertsfamilien på lørdagen hadde jeg en forventing om at jeg skulle komme til en familie som kom til å ta meg med på ulike ting sånn at jeg skulle bli enda bedre kjent med byen. Jeg flyttet inn i et fint og julepyntet hus, og fikk et soverom + bad for meg selv i 3. etasje. I huset bodde en mor og hennes to yngste sønner på 23 og 26 år. Vi spiste god mat, men etter litt snakking fikk jeg resten av dagen fri. Fant fort ut at familien ikke hadde laget mange planer for å ha ettermiddagene sammen. Det endte derfor opp med at jeg møtte de andre jentene i teamet nesten hver dag i uken som kom. De første kveldene hadde jeg også noen fine samtaler med moren i huset om tro, og hun fortalte mye om livet sitt. «Es la vida, mi hija», fikk jeg høre ofte. Midt i uken ble jeg dessverre syk, og ble liggende i sengen hele ettermiddagen. Det endte derfor opp med at jeg flyttet tilbake i gjestehuset. Syntes det var lettere å være syk i trygge omgivelser i stedet for i et fremmed hus, hos en fremmed familie. I alt var oppholdet i vertsfamilie en lærerik opplevelse, og jeg fikk øvd meg litt mer på spansk. Likevel stod ikke oppholdet helt til forventningene i og med at jeg ble overlatt helt til meg selv utenom måltidene.
Ninni:
Jeg bodde i en familie som totalt besto av seks personer. Maria, bestemoren i huset (min «vertsbestemor»), Gustavo og Veronica (barna til Maria) og Andres, Sebastian og Mateo (barnebarn).
Dagen før vi skulle flytte tenkte jeg: oi, jeg skal være «all by myself» i en Ecuadoriansk familie, en uke haha. Det var veldig spennende, litt skummelt og ukjent i starten, men når jeg kom inn i det gikk det veldig bra Jeg fikk praktisert spansken i massevis hos familien i kombinasjon med språkskolen denne uken. Familien hjalp meg om det var ord som sto fast. De var veldig hyggelige, som kulturen er i Cuenca. Men de har jobba som /hatt vertsfamilie i 14 år, så vertsmor var ikke såå pratsom. Det ble bedre utover uka, etter blant annet en koselig, og interessant prat om tro med vertsmor. Ellers spilte jeg også ulike brettspill, og hadde mange morsomme samtaler med Mateo og Sebastian (som jeg var en del med, siden de var ca. like gamle som meg). Alt i alt var det litt rart, veldig lærerikt og til slutt utrolig koselig å bo i vertsfamilie.
Karen:
Jeg bodde hos ei 70 år gammel dame sammen med hushjelpen og jenta hennes på 5 år. I begynnelsen syntes jeg det var veldig skummelt å være der fordi jeg ikke følte meg helt hjemme, men det ble bedre etterhvert. Jeg ble ganske sjokket over hvordan hushjelpene blir behandlet her. Hun fikk f.eks ikke lov til å sitte på samme bord som oss men måtte sitte på et lite barnebord ved siden av oss. Men det er visst bare sånn det er her. Vertsmamma og jeg var egentlig ganske opptatte begge to, så jeg var ikke sånn kjempemasse med hun, men hun var veldig koselig og gjorde virkelig sitt beste for at jeg skulle trives. Jeg ble veldig positivt overraska over maten, den var skikkelig god!! Alt i alt hadde jeg det greit.
Christer:
Siden jeg er så Syykt flink i spansk, trengte jeg ikke å bo i vertsfamilie. Men det ville vært kjedelig å blitt igjen i huset alene, så jeg stakk til onkelen min og familien hans. Om dagene var jeg hjemme hos de og slappet av., spilte litt Nintendo. Noen dager jobbet jeg på en kristen bokhandel. Det var ikke så mye å gjøre, få kunder, litt kjedelig, men jeg fikk lest ut noen bøker mens jeg var der, så. noe ble gjort i hvert fall. En kveld var jeg og kusina pluss de andre på teamet på bowling. Vi var også ute på byen og prøvde ut karaoken og dansegulvet. Jeg koste meg hos familien og det var koselig å bo hos de. Mye god mat. Trist å si hade, men jeg skal feire jul hos de i år. Det er noe som jeg gleder meg til.
Litt bilder kommer etterhvert 🙂