Takk for oss

Da har vi vært i Norge i snart tre uker og vi begynner å få tilbake hverdagen her. Det har vært veldig godt å komme hjem å treffe familie og venner. Nå er det påske og den siste uka på Big har vi vært gjennom hele påske-fortellingen i Bibelen i forestillinger som vi studenter lagde. Til slutt avsluttet vi med et jødisk-kristent påske-måltid. Denne uka har vi virkelig fått gått inn i bibeltekstene og sett hvor viktig påska er.

Når vi nå kommer tilbake til Big har vi kun 6 1/2 uke igjen. Vi husker vi ble fortalt på begynnelsen av året at vi måtte nyte det, fordi det kom til å gå veldig fort. Det kan vi bekrefte at det har. Månedene vi hadde i Ecuador raste forbi og plutselig var vi til tilbake i Norge. Vi fikk oppleve såå mange kule ting sammen. Noen av høydepunktene har vært jobbene våre, folka vi har fått bli kjent med, ferietur til både Peru og Quito og jungelturen i Banos. Vi har fått oss minner og vennskap som vil vare livet ut. Vi er så takknemlige for alt vi har fått opplevd og menneskene vi har møtt.

PS: det er fortsatt ledige plasser på teamet til Ecuador (og flere andre land), så spre ordet 🙂 Hvis du lurer på noe om turen eller Big, bare kontakt oss 🙂

Takk for oss, Team Ecuador 2018-2019

 

Jungeltur

I helga var vi på tur til Baños, en by litt utenfor jungelen her i Ecuador. På torsdag tok vi buss opp etter jobb. Turen tok nesten 8 timer og inkluderte en punktering av bussen. Det var Ingveig, Christer og Diego (Kjæresten til en norsk utsending) som hadde bestilt alt av hotell og turer. Karen og Tonje visste ingenting, men gleden var stor da vi sjekket inn på et fantastisk spahotell!!! Hotellet hadde blant annet flere bassenger, spaområde, en mini dyrehage og et lysthus med utsikt over hele byen. Her koste vi oss masse med avslapping mellom turene og god hotellfrokost! Nydelig å komme til ferdig mat når vi er vandt til å lage alt selv. Vi nøt også godt av de gode pannekakene på cafén blah blah 😉

På fredagen starta vi dagen med en god frokost på hotellet. Etterhvert gikk vi ned til byen og leide oss sykler og syklet til fossen Pailon de diablo. På veien tok vi oss en tur over elva med en gondol! Ingveig sin høydeskrekk ble igjen satt på prøve!

Etter 1,5 mil med sykling kom vi oss frem til der vi skulle innover i skogen for å se fossen.Når vi kom frem måtte vi krype under fjell som bare var 60 cm på det laveste! Vi blei klissblaute hele gjengen, men det var veldig verdt det! På hjemturen satt vi på med en lastebil siden hele veien hjem bare var oppoverbakker.

På kvelden ble vi hentet av en skikkelig partybuss og skulle på tur opp til en høyde å se hele byen. Det var skikkelig stemning og vi ble kjent med noen ungdommer fra Chile som var på ferie der. Toppen minna veldig som et russetreff: masse biler med høy musikk, masse lys og ungdommer. Vi fikk servert en veldig typisk varm kaneldrikk og så på et standup show!

På lørdag la vi ut på langtur! Etter masse misforståelser med guiden vår kom vi oss til Puyo, der vi skulle reise inn i Amazonas jungelen. Første stopp var et fiskereservat for gigantiske fisker! Vi fikk være med å mate de og fikenene hoppet opp for å få tak i maten! Så kjørte vi videre til en mann som skulle ta oss med inn i jungelen og til et fossefall der vi bada! På veien fikk vi på oss naturlig leiemaske og jentene fikk hårpynt. Jungelen var tettpakka med høye trær og masse forksjellige planter.

Så ble vi tatt med til en urfolk-stamme! Der fikk vi prøve å skyte med pil, på den gamle jegermåten! Vi fikk på oss gamle tradisjonelle klær, ble malt i ansiktet og dansa sammen med folkene! Etterpå var vi på kanotur i Puyo-elva.

Som siste stopp på turen dro vi opp til et utsiktspunkt der vi så utover jungelen! Det var masse hengekøyer man kunne ligge i å nyte utsikten. Ninni og Tonje prøvde og en huske de hadde det oppe.

På søndagen tok vi det rolig og Karen og Ninni prøvde ut spaet på hotellet! Så gikk turen hjem igjen til Guayaquil. Vi er såå takknemlige for å få oppleve alt dette sammen. Dette er minner for livet! Nå har vi bare 5 uker igjen her av oppholdet vårt og det er blandede følelser rundt hjemreise. Men nå skal vi nyte de siste ukene her med nye arbeidsplasser blandt annet på et helsesenter og ferieskoler for barn som kirkene arrangerer (det er sommerferie her nå). Vi skal og på en ferie og reise litt rundt i Ecuador.

Hablamos luego 🙂

Kristenlivet i Ecuador

Nå har vi kommet over halvveis i oppholdet vårt her i Ecuador, og har lyst til å skrive litt om kristenlivet vårt her nede.

Annen hver torsdag samles vi i stua og har bibelgruppe sammen. Volontør-huset har en liten gitar, som sammen med Christer´s pads på telefonen gjør at vi får lovsynge i tillegg til bibellesningen. Nå som de 5 andre volontørene har kommet, er vi blitt en enda større gruppe som kan dele tro sammen. Tiden hvor vi får dele og snakke om Guds ord er veldig verdifull, og det er godt å bygge opp teamet også på denne fronten. 

En søndag i desember tok vennene til Ninni oss med til en evangelisk luthersk frikirke som heter «Casa de Fe» (= troens hus). Dette var en nydelig kirke med god lovsang på både engelsk og spansk. Selv om vi ikke forstod alt som ble sagt i talen, var det vi forstod veldig inspirerende. Vi har nå begynt å gå «fast» her. I januar har det vært fokus på Efeserne 6, om Guds fulle rustning. 

IMG_3593.JPG

IMG_20181223_132144.jpg

Etter nyttår har noen av oss blitt med i en bibelgruppe med folk i fra Casa de Fe. Leiligheten vi samles i er bare 5min fra huset vårt, noe vi synest er veldig greit. Selv om medlemmene i gruppa er en del eldre enn oss koser vi masse sammen. De har også mye kunnskap og deler veldig fint. I tillegg er de interesserte i å bli kjent med oss. Vi gleder oss til flere onsdager sammen med gjengen på bilde under ( + flere)! 🙂

a0e21a31-e808-4d17-9151-8f734f1678a8

Bønne-emner:

– At vi kan konsentrere oss om å lytte til talene / andaktene vi på spansk og lytte til det Gud sier gjennom dem

– At vi må glede oss i Herren alltid, og være takknemlige for det vi får bidra med her i hverdagen

– At vi må få gjort det vi vil gjøre før vi må reise hjem

Bendiciones!

Jobbene våre

Det er mange som lurer på hva vi egentlig gjør når vi er her nede, så vi tenkte vi kunne skrive litt om arbeidsplassene våre.  Vi har i hovedsak tre arbeidsplasser. Centro Creer, en skole som ligger i Sonen (slummen) og fotball-arbeid.

Centro Creer er et dagsenter for funksjonshemmede barn og unge. Her lærer elevene alt fra å skrive til å lære å vaske tøy. De øver på hverdagslige ting som å lage enkel mat, vaske og rydde for at de skal ha ting de kan bidra med hjemme. De er delt opp i klasser etter alder med ca. 8 elever i hver på 1 lærer. Oppgavene våre her er å være assistenter i klassene. Vi hjelper elevene med oppgavene de får av læreren, f.eks. å skrive opp dagens dato eller å lære å klippe rette linjer. Mange av elevene snakker dårlig eller ingenting så her får vi øvd oss på kroppsspråk.

Vi jobber også som engelsklærer på en skole som ligger i det vi kaller «Sonen». Skolen har godt over 2000 elever og er delt opp i morgen og ettermiddagsskole. Vi har somregel timer i 2.-7. klasse på morgenskolen. Allerede fra første dag hadde vi timene helt alene. Mange av engelsklærerene kan ikke så mye engelsk engang, så her trengs vi. De har heller ikke no pensum de skal gjennom, så jobben vår er bare å prøve å lære de enkel ting som Good morning, My name is, farger osv. De liker veldig godt å lære sanger som hode, skulder, kne og tå (på engelsk da). I friminuttene leker vi sammen barna.

En viktig faktor i å holder barn og unge i sonen borte fra narkotika (noe det er veeldig mye av), er fotball. Hvis man har ting man driver på med faller færre for fristelsen med å prøve stoff. Misjonsalliansen satser veldig stort på fotball her i Ecuador. Christer, Ninni og Ingveig er med på disse treningene på tirsdag og torsdager. Da er det å være med å spille fotball,  ha oppvarminger og hjelpe til med det som trengs.

Idag hadde vi vår siste dag på skolen! Det er skikkelig trist å tenke på at man ikke skal se de skjønne barna igjen! Neste uke skal vi være på Centro creer frem til torsdag før vi reiser sammen med Olav ( læreren vår fra BiG som kommer på besøk) opp igjen til Cuenca. Etter det skal vi jobbe i forksjellige kirker som arrangerer ferieskole for barna.

Nå er det bare rundt 10 uker igjen av oppholdet vårt!! Det er heilt sykt!!! Tia har gått kjempefort og resten kommer nok til å fly! Vi koser oss masse og ser frem til resten av oppholdet.

Klem fra oss❤️

Jul og nyttår

Godt nyttår alle sammen! Denne jula og nyttår har vært ganske spesielle for oss. Det var første gang for alle sammen der vi ikke feiret sammen med familiene våre. Det ble et par tårer på julaften, både av takknemlighet og savn! Vi startet dagen med en god julefrokost. Så stelte vi oss og dro til mentoren vår og familien hans. Det var superkoselig! Der fikk vi kjempegod julemiddag, hadde pakkeleken og gode samtaler. Christer var hos familien sin i Cuenca, så jentene koste seg i huset med sleepover i stua hele romjula!

Så var det klart for Peru-tur for Ingveig, Karen, Åshild, Tonje og Christer. Ninni ble igjen i Ecuador å bodde hos vennefamilien sin her. Hun hadde ei aktiv uke med blant annet strandtur, fotballspilling og tennis! Selve nyttårsfeiringen var en typisk ecuadoriansk feiring med fyrverkeri og påtenning av pappdukker. I tradisjon tro er dukkene et symbol på alt det vonde som skjedde i det gamle året. Kvelden ble etterfulgt av et nyttårsmåltid inn i det nye året.

Siste gudstjeneste i 2018

siste gudstjeneste i 2018

 

I Peru var vi andre første 4 dager i Lima! Mye av tiden gikk til sightseeing. Vi fikk også shoppa litt, slapt av og spise god mat. Den ene kvelden var vi å så på et superkult lys og vannshow. Vi tok oss også en sykkeltur rundt om i Lima.

På nyttårsaften møtte vi Amalie fra BiG som også var i Lima. Det var veldig hyggelig! Først gikk vi ut å spiste, dro på en konsert og så på fyrverkeri!

Første nyttårsdag dro vi videre til byen Ica som ligger midt i ørkenen! Der bodde vi rett ved en liten lagune. Turen opp på sanddynene var temmelig tunge!

Vi var i Ica i 2 dager før vi reiste tilbake til Lima for å ta fly til Ecuador igjen! Det var 2 veldig innholdsrike dager med sandsurfing, båttur, gåturer, buggibil kjøring og mer.

Imorgen begynner vi igjen på jobb! Det blir spennende. Etterhvert skal vi få nye arbeidsplasser, men denne uka skal vi jobbe på Centro creer og skolen som vanlig.

Ha en fin uke 🙂

Juleferie

Etter tre uker med jobb har vi nå juleferie! De siste dagene har gått til mye avslutninger. Blant annet på Centro creer, skolen vi jobber på, fotballaget og med Cuman-studentene ( noen studenter som får stipend av misjonsalliansen for å studere). Det har vært skikkelig koselig 🙂 Julestemninga her nede er ikke heilt på plass, men er en opplevelse å få feire jul utenfor Norge og uten alle tradisjonene vi er vandt til.

Idag er det 4. Søndag i advent og her er den siste videoen vår : That’s christmas to me

GOD JUL FRA OSS I ECUADOR❤️

Helgetur til Montañita

I helga tok vi oss en tur til kystbyen Montañita!! Vi reiste rett etter jobb på fredag og var skikkelig gira på å komme oss til sjøen, bade og chille. På vei bort ble vi stoppa i kontroll av politet, så turen tok over 3 timer. Vi hadde fått anbefalt et hostel av læreren som Christer hadde i Cuenca! Det var et veldig koselig hostel med svære bambussenger. Vi bodde sammen på et seksmannsrom. På fredag gikk vi en tur på standa og spiste middag på en restaurant der med utsikt over stranda og solnedgangen! Sykt fint!!

Etter en lang dag gikk vi tilbake på rommet for å lade opp til lørdags surfing!

På lørdagen hadde vi på vekkerklokke til kl.7 for å spise frokost og rekke surfing som begynte kl.9(trodde vi). Vi møtte opp men fikk beskjed om at det ikke var før 11. Da fikk vi litt tid til å filme og spille inn sangen til 3.søndag i advent! ( Som du kan høre her:https://youtu.be/J60tlc-HePs) Så ble vi kjørt til et annet hotell for å hente surfebrett og fikk med oss en instruktør! En skikkelig typisk Surfedude med langt hår og krøller. Først hadde vi litt øving på land før vi prøvde oss i vannet! Målet vårt var å klare å stå og det klarte vi med glans! Dette var turens desiderte høydepunkt!! På standa kunne vi plukke kokosnøtter fra palmene og drikke vannet som var i dem. Det smakte ganske lite, men godt! Vi fikk surfe i nesten 3 timer før vi dro tilbake til hostellet! Sjokket var stort da vi så oss i speilet! Til tross for solfaktor 100 ble vi røde som tomater, nesten heile gjengen!Så gikk vi ut for å spise middag sammen. Det går mye i burger og pizza kan man si. På kvelden testet vi ut utelivet i byen! Vi dansa, sang og koste oss med live-musikk.

På søndag hadde vi oss en skikkelig søndagsfrokost med omelett og hjemmelaga juice før vi filma ferdig filmen og tok turen hjem igjen til Guayaquil! Karen, Tonje og Ninni som reiste sist fikk ikke med seg at bussen stoppa rett turen for området vi bor i og måtte reise over 1 time ekstra!! Noen lærer på den harde måten!

Alt i alt var turen superduper!

Vertsfamilier og Guayaquil

Hei og hopp!! Nå er vi tilbake i Guayaquil etter tre uker i Cuenca. På mandag hadde vi vår første «arbeidsdag» som ikke inneholdt så mye arbeid. På misjonsalliansen sitt kontor hjalp vi til med å pynte jul. Det var mildt sagt mye julepynt! Vi hadde også et lite møte med de norske utsendingene som er her nede om arbeidsoppgavene vi skal ha. på tirsdag var vi på omvisning p de forskjellige arbeidsplassene. Karen og Åshild skal jobbe 3 dager i uka på et dagsenter for funksjonshemmede barn og unge, og to dager på skole. Ninni og Ingveig skal være på dagsenteret to dager i uka og tre dager på skolen som engelsklærere og Tonje og Christer skal være på skolene hele uka. Ninni, Christer og Ingveig skal i tillegg være fotballtrenere 2 dager i uka. Dette er et av tiltakene som misjonsalliansen har for å hindre at barn begynner med narkotika og kriminalitet.

Den siste uka i Cuenca bodde vi i vertsfamilier og her kommer noen kommentarer til oppholdet:

Åshild:

Jeg bodde hos ei mamma med ei datter på 6 år! De var veldig hyggelige begge to! Første dagen var veldig rar, for jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre, men det gikk fint. Det jeg gjorde var egentlig bare å spise med de, men under måltidene krydde det inn med flere folk som jeg ikke ante hvem var. De var en del av familien, virket som en veldig stor familie. Spansken fikk prøvd seg litt under måltidene, men skulle ønsket enda mere. Følte jeg bodde på en slag bed and bfealfast, jeg sov der og fikk mat! Men når vi først var sammen med mora og dattera var det veldig hyggelig!

Tonje:

Jeg fikk gleden av å bo sammen med Åshild i et kjempekoselig hjem, med en mor og en datter på 6 år + to andre studenter som var fra USA. Moren var kjempekoselig og stilte opp med tre måltider om dagen til oss. Maten var kjempegod! Jeg hadde kanskje forventa at vi skulle være litt mer med på dagligdagse familie-aktiviteter enn det vi var, for det eneste vi var sammen med familien var under måltidene. Men de samtalene vi fikk her var veldig fine og interresante og det kom stadig vekk ramlende nye folk inn døra som enten var i familie med eller venner av de vi bodde hos. I og med at det ikke skjedde mye i huset, gikk vi ut i sentrum og møtte de andre fra teamet de fleste dagene. På tross av at vi var litt mindre med familien enn jeg hadde sett for meg, hadde jeg det alt i alt veldig bra og vi har allerede avtalt å møtes over en kopp te neste gang vi er i Cuenca

Ingveig:

Da jeg kom i vertsfamilien på lørdagen hadde jeg en forventing om at jeg skulle komme til en familie som kom til å ta meg med på ulike ting sånn at jeg skulle bli enda bedre kjent med byen. Jeg flyttet inn i et fint og julepyntet hus, og fikk et soverom + bad for meg selv i 3. etasje. I huset bodde en mor og hennes to yngste sønner på 23 og 26 år. Vi spiste god mat, men etter litt snakking fikk jeg resten av dagen fri. Fant fort ut at familien ikke hadde laget mange planer for å ha ettermiddagene sammen. Det endte derfor opp med at jeg møtte de andre jentene i teamet nesten hver dag i uken som kom. De første kveldene hadde jeg også noen fine samtaler med moren i huset om tro, og hun fortalte mye om livet sitt. «Es la vida, mi hija», fikk jeg høre ofte. Midt i uken ble jeg dessverre syk, og ble liggende i sengen hele ettermiddagen. Det endte derfor opp med at jeg flyttet tilbake i gjestehuset. Syntes det var lettere å være syk i trygge omgivelser i stedet for i et fremmed hus, hos en fremmed familie. I alt var oppholdet i vertsfamilie en lærerik opplevelse, og jeg fikk øvd meg litt mer på spansk. Likevel stod ikke oppholdet helt til forventningene i og med at jeg ble overlatt helt til meg selv utenom måltidene.

Ninni:

Jeg bodde i en familie som totalt besto av seks personer. Maria, bestemoren i huset (min «vertsbestemor»), Gustavo og Veronica (barna til Maria) og Andres, Sebastian og Mateo (barnebarn).

Dagen før vi skulle flytte tenkte jeg: oi, jeg skal være «all by myself» i en Ecuadoriansk familie, en uke haha. Det var veldig spennende, litt skummelt og ukjent i starten, men når jeg kom inn i det gikk det veldig bra Jeg fikk praktisert spansken i massevis hos familien i kombinasjon med språkskolen denne uken. Familien hjalp meg om det var ord som sto fast. De var veldig hyggelige, som kulturen er i Cuenca. Men de har jobba som /hatt vertsfamilie i 14 år, så vertsmor var ikke såå pratsom. Det ble bedre utover uka, etter blant annet en koselig, og interessant prat om tro med vertsmor. Ellers spilte jeg også ulike brettspill, og hadde mange morsomme samtaler med Mateo og Sebastian (som jeg var en del med, siden de var ca. like gamle som meg). Alt i alt var det litt rart, veldig lærerikt og til slutt utrolig koselig å bo i vertsfamilie.

Karen:

Jeg bodde hos ei 70 år gammel dame sammen med hushjelpen og jenta hennes på 5 år. I begynnelsen syntes jeg det var veldig skummelt å være der fordi jeg ikke følte meg helt hjemme, men det ble bedre etterhvert. Jeg ble ganske sjokket over hvordan hushjelpene blir behandlet her. Hun fikk f.eks ikke lov til å sitte på samme bord som oss men måtte sitte på et lite barnebord ved siden av oss. Men det er visst bare sånn det er her. Vertsmamma og jeg var egentlig ganske opptatte begge to, så jeg var ikke sånn kjempemasse med hun, men hun var veldig koselig og gjorde virkelig sitt beste for at jeg skulle trives. Jeg ble veldig positivt overraska over maten, den var skikkelig god!! Alt i alt hadde jeg det greit.

Christer:

Siden jeg er så Syykt flink i spansk, trengte jeg ikke å bo i vertsfamilie. Men det ville vært kjedelig å blitt igjen i huset alene, så jeg stakk til onkelen min og familien hans. Om dagene var jeg hjemme hos de og slappet av., spilte litt Nintendo. Noen dager jobbet jeg på en kristen bokhandel. Det var ikke så mye å gjøre, få kunder, litt kjedelig, men jeg fikk lest ut noen bøker mens jeg var der, så. noe ble gjort i hvert fall. En kveld var jeg og kusina pluss de andre på teamet på bowling. Vi var også ute på byen og prøvde ut karaoken og dansegulvet. Jeg koste meg hos familien og det var koselig å bo hos de. Mye god mat. Trist å si hade, men jeg skal feire jul hos de i år. Det er noe som jeg gleder meg til.

Litt bilder kommer etterhvert 🙂